Fornminnefelt fra jernalderen (500 f.Kr. - 1050 e.Kr.)

Fornminnefeltet
På denne bergryggen ligger et felt med 12 fornminner, som ikke er undersøkt av arkeologer. Det er heller ikke kjent funn fra området.

Gravene
Gravminnene (åtte hauger og to røyser) er bygd av jord og stein. De ligger på naturlige forhøyninger i terrenget. Størst er "Kjempehausen" (nr. 7), en røys som måler 18 m i diameter og er 3,5 m høy. l langrøysen (nr. 10) kan en se et mannslangt gravkammer. Fordi ingen av gravminnene er undersøkt, kan en ikke si noe sikkert om alderen, men ut fra form og størrelse tror en at de fleste er fra jernalderen.
Langrøysen med gravkammer er trolig fra eldre jernalder (500 f.Kr. - 550 e.Kr.).

Hustuften
Her finnes tuft etter et hus (nr. 5), trolig et langhus fra jernalderen, med ytre murer av stein og trevegger innenfor. Det har vært 31 m langt, ca. 7 m bredt, og inndelt i to rom. Huset viser i dag igjen som lave voller av jord og stein. De er ca. 1 m brede og 0,2 m høye. Vestre delen av tuften er ødelagt, fordi stein er tatt herfra til bygging av steingarder.

'Pinkesteinen"
En oppreist stein (nr. 9) som kalles "Pinkesteinen" (dvs. fallossteinen), er 1,1 m høy og 0,9 m brei ved bakken. Den smalner av mot toppen, men har ingen huggemerker. Navnet vitner om tilknytning til kultus i eldre jernalder (500 f.Kr. - 550 e.Kr.). Vest for fornminnefeltet, ved den gamle kirkeveien, står en lignende stein, som kalles "Gygro". På toppen av steinen er det hugget inn en skålgrop. l følge tradisjonen ble et troll på vei hjem til "Trodlastovo" stanset i solrenninga og gjort om til en stein.

"Trodlastovo"
"Trodlastovo" er en sør-sørøstvendt bergsprekk (nr. 13) dannet av bergvegger og en utrast blokk. Innerst fins et 4-5 m stort jordgolv. l det ene hjørnet er det en åpning ut. Veggene er 6-7 m høye. Det er ikke funnet spor etter bosetning her.

Gravskikk i jernalderen
De døde ble i jernalderen gravlagt i hauger eller røyser. Den vanligste formen på gravminnet var rundhaugen. Gravene lå enten alene eller samlet i felt slik som her. På "Hustupto" var det kanskje en gård i jernalderen, og det kan være gårdens folk som er begravet i haugene og røysene her. Selv om det fins mange graver på et felt, fikk bare noen få personer i hver generasjon reist gravminne etter seg. Det var trolig rike kvinner og menn som tilhørte det øvre samfunnslaget i bygdene.

"Hustupto" av Rossland, Sokndal

< TILBAKE TIL FORRIGE
< TILBAKE TIL HOVEDSIDEN