Graven ble oppdaget av grunneier Samuel Gausel høsten 1883 da han gravde i en mindre haug på gården. I graven var det et kammer på 2,30 x 1,10 m (ytre mål) bygget av rundete stein og dekket av tre steinheller. De nærmere 40 gjenstandene i graven viser at det var en svært velstående kvinne som ble begravd her rundt år 850 e.Kr. Smykkene og utstyret i graven vitner om stor rikdom. Både de ovale spennene, den likearmte sølvspennen og armringene er noen av de fineste eksemplarene man kjenner fra denne perioden.

De ovale spennene har dobbelt skall, hvor underskallet er av sølv med sterk forgylling og med et ornert overskall av tynn forgylt bronse. Det er såvidt vites det eneste spenneparet av denne type med underskall av sølv istedenfor bronse. Den likearmete spennen tilhører en sjelden spennetype som hovedsakelig er funnet på Jæren, og mens de fleste andre spennene av denne typen er laget av bronse, er denne av massivt sølv, - attpåtil med spor etter forgylling. Armringer i denne perioden er vanligvis av bronse, og viklet en og en halv omgang. Armringene fra Gausel er derimot av sølv og viklet to og en halv omgang. Det er tydelig at kun det aller fineste var godt nok.

I tillegg har mange av de andre sakene i graven som de irske bisselbeslagene, bronsekaret og drikkehornbeslagene vært importerte og spesielt sjeldne og verdifulle saker i sin samtid. Dette er en type gjenstander som kun personer med posisjon, gode kontakter og svært god økonomi kunne skaffe seg, - personer i de absolutt høyeste skikt av samfunnet. Hodet til en hest var også lagt ned, prydet med et staselig irsk seletøy med dekorerte og gullforgylte bronsebeslag. Seletøyet lå fortsatt på hestekraniet da graven ble åpnet i 1883. Hesten var sannsynligvis ofret i forbindelse med gravleggelsen.

Kvaliteten på de irske gjenstandene i Gauselfunnet indikerer at dette ikke er tilfeldig røvde gjenstander, men muligvis et bevisst utvalg av et større hærfang. Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til de britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa.

Noen av de fineste irske gjenstandene ble også funnet ikke langt fra Gausel, på gårdene Jåttå i Stavanger kommune og Soma i Sandnes kommune. Gauselfunnet er imidlertid det rikeste av dem alle, og kvinnen som ble begravd her må ha tilhørt en ledende slekt med både politisk makt og økonomi til å organisere og utstyre vikingferdene til Irland. Dette er bakgrunnen for at hun har blitt kalt "Gauseldronningen". Kanskje var hun del av slekten til sagakongen Olaf Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin (grunnlagt år 839), og som hersket der i 853 til 871 e.Kr.

 


Gravkammeret sett ovenfra


Spennepar i sølv


Likearmet spenne


Hestehode med forgylte bronsebeslag




I dag står det en bygning på stedet hvor graven lå (se kart).
Gjenstandene fra graven ligger i samlingene til Bergen museum.

 

Gauseldronningens grav

Se også
Storgården på Gausel
Båtgravene på Gausel

 

 

 

< TILBAKE TIL FORRIGE
< TILBAKE TIL HOVEDSIDEN