Hustuftene langs Vikingløypa i Vestremarka i Utsira

Post 1- Storhaug
Plan over hustufta ved Storhaug. Vegger, innganger og ildsted er markert. Ved undersøkelsen i 1932-33 ble det ikke funnet spor etter takbærende stolper, men en del flate heller, eller også selve fjellet inne i tufta, kan ha vært for takstolper.
Huset har ly mot både nord og sør.

Huset er tredelt, med verksteddel med smie vest, boligdel i midten og fjøsdel i øst. Innvendig mål er ca. 13.5 x 4 m. Huset er fra folkevandringstid (350-550 e.Kr), men kan ha vært bebodd også noe senere. Tufta er en del ødelagt av steinhenting. Vest for huset ligger en ryddet dyrkingsflate med 4 rydningsrøyser. Her har trolig åkeren ligget. Ca. 400m sørvest for tufta ligger restene av en gravrøys med gravkammeret synlig.


Post 2 - Koltedal
Plan over hustufta i Koltedal. Vegger, hellelagte innganger, ildsted, hellelagt fjøsdel og takbærende stolper er markert. Tufta ble undersøkt i 1931.

Innvendig måler huset 8 x 3 m, og det er tydelig delt i en beboelsesdel i vest og en hellelagt fjøsdel i øst. Denne tufta har de best bevarte veggene av alle de forhistoriske tuftene på Utsira. Det er også uvanlig at det ble funnet rester av de takbærende stolpene. Det skyldes at leiren i gulvet hadde ”konservert” trestolpene. Huset er fra folkevandringstid (ca. 350-550 e.Kr.).

Post 3 - Vågadal
Plan over hustufta i Vågadal. Vegger, hellelagt golv, hellelagte innganger og mulig ildsted er markert. Golvet er fjell og det ble ikke funnet spor etter takstolper.

Tufta ble undersøkt i 1929. Rommet er ca. 12 x 3-4m og er tydelig delt i en beboelsesdel i vest og en fjøsdel i øst.
Huset er fra folkevandringstid (ca. 350-550 e.Kr.).

Post 4 - Tjugadal
Plan over hustufta i Tjugadal, Vegger, hellelagt inngang og ildsted er markert. I nord og øst er fjellveggen brukt som vegg. Det ble ikke funnet spor etter takstolper her.


Tufta ble undersøkt i 1929. Innvendig er rommet 8.5 x 3.5m. Det kan ha vært en liten fjøsdel øst for inngangen, men ellers har nok huset vært bolighus.
Huset er fra folkevandringstid (ca. 350-550 e.Kr.).


Post 5 - Breimyr
Plan over hustufta ved Breimyr. Vegger, hellelagte innganger, ildsted og takstolper er markert.


Tufta ble undersøkt i 1929. Innvendig er rommet ca. 9m langt og mellom 3 og 5 meter bredt. Vestre del av huset kan være fjøsdelen, mens østre del er boligdelen. Mellom tufta og berget er det en innhengning, trolig for husdyr.
Huset er fra folkevandringstid (ca. 350-550 e.Kr.).


Post 6 - Helganes
Plan over hustuften på Helganes. Vegger, hellelagt inngang og hellelagt golv, ildsted og en takstolpe er markert.


Tufta ble undersøkt i 1931. Det har ett rom, knapt 10 x 4m. Boligdelen har vært i nord, mens det kan ha vært fjøs i sør.Huset er fra folkevandringstid (ca. 350-550 e.Kr.), men kan også ha vært brukt noe senere.


Post 7 - Kvitagro
Navnet Kvitagro kommer av noen hvite stein- og fjellformasjoner nordvest for denne posten. Fjellet nedenfor er svært mørkt, så kontrasten i fargen på berggrunnen er stor her. Den samme lyse nesten rødfarga berggrunnen finnes også på Pedleneset. Siste leddet i navnet Kvitagro kan oppfattes som en plantevekst eller som grop eller grov fra verbet grave.


Post 8 - Kvilhaug

Du står nå på en plass som kalles Øvre Kvilhaug. I 1931 undersøkte Jan Petersen fra Stavanger Museum ei lita hustuft her. Den var bare 9.5 meter lang og 3.5-4m brei. Den hadde to rom: i vestrommet var det et lite ildsted. Det ble ikke gjort funn i tufta, men den er trolig også fra folkevandringstida (ca. 350-550 e.Kr.), slik som de fleste andre forhistoriske hustuftene på Utsira.

 

UTSIRABUEN
Utsirabuen for 1500 år siden var nok svært lik dagens Utsirabu å se til.
Klesdrakten var selvfølgelig nokså forskjellig fra dagens moter, men kroppshøyde og ansiktstrekk var omtrent som i dag.
Kvinnene gikk i kjoler som ble holdt sammen over skuldrene av store nåler (”spenner”). Kjolene kunne være laget av fargerike stoffer, gjerne med rutemønster, og det var belter av brikkevevd stoff. I beltet hang nøkler og spinnehjul. Det var mote med kunstferdig oppsatt frisyre med fletting.
Mennene hadde bukser, også de kunne være laget av fargerike og rutete stoffer. På overkroppen hadde de ei skjorte, og de hadde ei stor kappe de kunne ha over seg. Kappen ble holdt sammen av en stor spenne. Mennene hadde belte, og i beltet hang øks og ildslagingsstein.

SLIK SÅ HUSENE UT
Ytterst hadde husene metertykke steinvegger. Det er de innraste restene av disse steinveggene vi ser som er tufter i dag. Steinveggene var derfor mye høyere enn det ser ut for i dag. Innvendig kan det ha vært bordkledning. Taket ble båret av jordgravde stolper i par, sk. grinder. Taket var dekket av torv. Dagslys kom inn gjennom døråpningene og gjennom ljoren (røykhull i taket).
Foruten boligdel for menneskene, inneholdt gardshusene på Utsira også en liten fjøsdel for et par kyr. Fjøsdelen var hellelagt.

REDSKAPER OG VERKTØY
Både til fiske og fangst, til båt- og husbygging og til husflid, håndverk og matstell var det behov for redskaper. Mange redskaper ble laget av jern som ble smidd til rundt om på gårdene. Funn av smislagg i tufter her på Utsira viser at en også her lagde og reparerte redskaper og verktøy selv. I tuftene ble det funnet mye jern som trolig er rester av bortrustede redskaper.

HUSFLID
Veving av ullstoffer var en betydelig husflidaktivitet – en del ble sikkert også brukt som byttemiddel. Ulla ble kardet og spunnet til tråd før den ble farget med plantefarger. Spinningen foregikk med håndtein, ikke rokk som i nyere tid. Med håndteinen dras ulla ut til ulltråd. Vevstolen var en såkalt oppstadvev, som står oppreist mot veggen. Renningen hang rett ned og ble strammet av vevlodd av leire eller kleberstein.

KOKEKAR OG ANNET HUSGERÅD
Spannformede kar kunne brukes som kokekar. De ble laget av leire som var ”magret” (gjort tørrere) med knust keramikk (”chamotte”), knust kleberstein og ofte også asbestfibre. Kar av slik leire vil tåle å stå direkte på varmen. Leiren ble kjevlet ut som en deig og rullet over en stokk før bunnen ble lagt på. Det ble risset og stemplet inn dekor før karet ble løsnet fra stokken og satt til tørking, før det ble brent over åpen flamme. Siden en ennå ikke hadde funnet opp dreieskiven, ble de andre, rundere karene bygd opp av leir-”pølser” og glattet ut til tynt, fint og flatt gods. Også disse karene har innrisset dekor, særlig rundt halsen.
I tillegg til kar av keramikk, har det vært brukt kar av tre.
Til matlaging hadde en også bruk for håndkvern for maling av korn, og når en skulle lage plantefarger. Det er ikke funnet kverner i de undersøkte tuftene.

MATLAGING
For 1500år siden fantes det to hovedtyper av leirkar: spannformede kar av ildfast materiale og mer runde kar, til dels med hank, av ”vanlig” leirgods. De spannformede karene kunne settes direkte på ildstedet og brukes til koking av suppe og grøt. De andre karene ble nok først og fremst brukt til oppbevaring av mat i. Det er nesten bare spannformede kar som er funnet i de undersøkte tuftene. Steiking av brød, fisk og kjøtt kunne foregå på steinheller som ble lagt i ildstedet.

 

 

 

 

 

Utsira - Kulturminneløype


Breimyrtufta i forgrunnen

Svart-hvitt bilder og husplaner er
fra Jan Petersens bok 1936:
"Gamle gårdsanlegg i Rogaland"


Post 1
Storhaugtufta, sett fra øst
på 1930-tallet


Post 2
Koltedalstufta fra sørøst
på 1930-tallet


Koltedal idag


Post 3
Vågadalstufta sett fra nordøst,
1930-tallet

 

 

 


Post 4
Tjugadaltufta sett fra øst,
1930-tallet

 

 

 

 

 

 


Post 5
Breimyrtufta sett fra øst,
1930-tallet


Breimyrtufta idag

 

 



Post 6
Helganestufta sett fra nord,
1930-tallet

 

 

 

 

 

 


Kvitagro


Kvlhaug

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

< TILBAKE TIL FORRIGE
< TILBAKE TIL HOVEDSIDEN