Steinalderboplassen var svært godt bevart selv om den bare var dekt av 15 til 20 centimeter tynt torvlag. Utgravingene var et ledd i Hydros vind og hydrogenkraftverk her, og ble foretatt av Arkeologisk museum i Stavanger våren 2003.
Boplassen er fra århundrene omkring 8000 år f.Kr. og er den eldste kjente på Utsira. I Norge har vi få bevarte boplasser fra denne perioden.

Boplassen inneholder restene av en fint tillagt hellelegging - som ikke er kjent på andre boplasser i Vest-Norge. Utfra størrelsen og funnene er det mest sannsynlig at dette var en sesongboplass for den mindre værharde tida på året og at det var få som bodde her samtidig.Boplassen er skjermet med lave knauser for vind fra sør og sørvest. Da den var i bruk lå den trolig nærmere sjøen ettersom jorda har hevet seg etter istida. Strandlinjen ligger derfor lavere idag.

Befolkningen som levde på Vestlandet på den tida var et rent jeger-, fisker- og sankerfolk. Utsira var en av utpostene til denne bosettingen. Som så mange andre fangstfolk var de avhengig av å skifte bosted etter årstidene og tilgang på ressurser.

Hellelegging
Helleleggingen har en rektangulær form med pent tillagte kanter mot nord, nordvest og vest. Hele flaten med heller og pakningen med småstein er ca 8 kvadratmeter stor. Den har trolig vært del av en huskonstruksjon der resten er borte idag.

Ildsted
Midt inne i området med hellelegningener det en rund samling flate heller som ser ut til å være rester av et sentralt plassert ildsted. Ildstedene var viktige plasser for opphold og aktivitet på slike fangstboplasser. Det er dessverre ikke funnet trekull til å aldersbestemme boplassen mer nøyaktig.

Konsentrasjon av funn
Her ble de fleste redskapene og avfall etter tilvirkning funnet - to små økser, 29 pilspisser, åtte skrapere og en samling flintstykker med slitasjespor. Restene vi finner av redskaper er flintoddene og eggene som har vært satt i tre eller beinskaft. Funnene som ligger tilbake på boplassen viser at beboerne ikke har tatt seg tid til å rydde vekk avfall. Det tyder på at oppholdet på stedet ikke har vært langvarig.

Redskaper
Her ser vi noen av funnene. Fra høyre to små flintøkser, en flekkekniv av kvartsitt i midten, en stor flekkeskraper og en stikkel ytterst til venstre. Nederst er det en rad med seks pilspisser. Med unntak av flekkekniven er redskapene laget av flint som det er usedvanlig mye av i jordsmonnet på Utsira. Lokal flint ble brukt, men noe av den beste kvaliteten kan være hentet andre steder fra.

 

Utsira - Steinalderboplass

< TILBAKE TIL FORRIGE
< TILBAKE TIL HOVEDSIDEN